Mytiske steder: Drømmen om paradiset

Mytiske steder: Drømmen om paradiset

av | Artikler: Sjel, høyere selv, astralverden

av Briana Holberg

Paradiset fremstilles ofte som en perfekt versjon av livet på jorden med nydelig natur, varmt og godt klima, nok mat og overflod. Er det en drøm om jordisk velstand eller er det et minne fra livet på den andre siden?

Mennesket har i uminnelige tider drømt om et sted hvor det ikke finnes lidelse, smerte eller død. Et sted med evig ungdom, god helse og en overflod av mat. Drømmen om den perfekte verden, den perfekte jord, er en del av vårt mytiske univers og kanskje et minne om steder i den ikke-fysiske verden hvor sjelene befinner seg. Ofte har denne drømmen bilde av en hage. Det er vel ikke tilfeldig at Paradis kommer fra det persiske ord pairidaeza, som betyr hage. Også i bibelen møter vi drømmen om paradiset.

Edens hage er ifølge bibelen et paradisisk sted som gud laget til menneskene. «Videre plantet Jehova Gud en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde formet. Slik lot Jehova Gud hvert tre som er innbydende å se på og godt å spise av, vokse opp av jorden, og dessuten livets tre midt i hagen og treet til kunnskap om godt og ondt… Og Jehova Gud tok så mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke den og ta hånd om den». Edens hage 1. Mosebok 2:1–25.

Jan_Brueghel_d.e. og _Peter_Paul_Rubens_

Ordet Eden kommer fra hebraisk og betyr “ynde” eller “lyst”. På sumerisk betyr edin ‘slette’. Så Eden eller paradiset forbindes ofte med en vakker hage. I Koranen nevnes Paradis flere ganger som stedet hvor mat og drikke finnes i overflod.

Paradis representerer et sted med fred, velstand og lykke. Denne drømmen kan befinne seg i vår verden eller i en parallell dimensjon som menneskene kan ha tilgang til under spesielle omstendigheter. Mang en drøm er vel også født under slit og sult. I dag drømmer vi vel ikke så mye om å spise alt vi vil eller drikke av uendelighetens brønn. Vi er ganske så velfødde og utørste så vår lengsel dreier seg mer om evig ungdom, sunnhet og lykke. Paradiset kan representere en drøm i oss eller en lengsel etter det spirituelle, etter sjelens landskap, et sted av harmoni, skjønnhet og fred. Det kan kalles himmelen, eller paradiset, Avalon, De elyseiske slettene, fairyland eller Arkadia. Noen av stedene skal være tilgjengelig etter døden, mens andre kan nåes under spesielle omstendigheter. De fleste ligger i en annen dimensjon enn den fysiske.

Stedene er hjemmet til guder og helter, alver og feer, sjeler og mennesker som har gjort seg fortjent til en plass her. Man finner kilden til historiene om disse stedene i folkekulturen, eventyrene, litteraturen og mytologien.

Alle verdensdeler har sine utgaver av paradiset. Noen er rikere enn andre på slike steder som for eksempel den keltiske kulturen, den greske og den norrøne. De har som regel navn som gir inntrykk av ungdom, glede, velstand og lykke.

Gamle irske navn på Otherworld er Tír Tairngire («Det lovede landet»), Tír fo Thuinn («Landet under bølgene»), Mag Mell («De lykkelige slettene»), Ildathach («stedet av de mange farger») og Emain Ablach («Øya med epletrærne»). Alle navnene vitner om at dette er steder man ønsker å komme til.

Elysion

I den greske og romerske antikken er Elysion, «den elyseiske slette», en av de mest kjente paradisiske stedene. Elysion ble også kalt «De elyseiske marker» og Elysion, «det lykkelige sted ved Jordens ytterste grenser», hvor de ypperste av fortidens mennesker etter døden, eller uten å ha lidd døden, fører en sorgløs tilværelse som ligner gudenes.

De elyseiske sletter beskrives som et paradis. Livet er lett der. Ingen snø, ingen stormer eller regn. På de elyseiske sletter lever man uberørt av sorg og slit. Det var også stedet hvor dødelige med relasjoner til gudene og heltene kunne bli valgt ut. De elyseiske sletter befinner seg, ifølge dikteren Homer, i havet i vest helt i utkanten av verden. «De lykksalige øyene» eller «De velsignedes øyer» var en del av de elyseiske sletter og lå i Vest-Atlanterhavet.

Øyene var reservert dem som hadde valgt å reinkarnere tre ganger og som alle gangene var dømt rene nok til å komme til de elyseiske sletter. De består av to øyer skilt av et stred. Øyene hadde et deilig klima og var fulle av fugler og frukt. Den kjente gaten i Paris, Champs-Élysées, har navn etter de elyseiske sletter.

Hesperia

Frederic_Leighton_-_The_Garden_of_the_Hesperides.jpg

Hesperia betyr aftenlandet eller landet i vest. Det er en vakker hage stelt av nymfer i et land i vest. Opprinnelig var det tre nymfer, døtre av natten. De voktet de gylne eplene som gav udødelighet når de ble spist. Hagen i Hesperia tilhørte gudinnen Hera og epletrærne var en gave jordgudinnen Gaia gav til Hera da hun giftet seg med Zeus.

Kelterne

I den keltiske tradisjonen finner vi steder som Sommerlandet, Avalon, Annwn, Tír na nÓg, Alvelandet (fairyland «Ungdommens land»). Tír na nÓg er kjent fra irsk mytologi og representerer Otherworld. Det er et overnaturlig sted med evig ungdom, skjønnhet, helse, overflod og glede. De ble bebodd av før-kristne guder fra Irland kalt Tuatha Dé Danann, også kjent som alvefolket eller de underjordiske. Tuatha Dé Dananns var kjent som en rase av helter og guder, og de hadde store evner i kunst, vitenskap, poesi og magi.

Glastonbury Tor Foto: Briana Holberg

Avalon

I moderne tid er Avalon det kanskje mest kjente mytologiske stedet. Det skal ifølge tradisjonen ligge i Somerset i England, nærmere bestemt den lille byen Glastonbury.

Avalon er en legendarisk øy mest kjent fra sagaene om kong Arthur. Navnet Avalon kommer antagelig fra det walisiske ordet afal som betyr «eple». Insula Avallonis er latinsk og betyr øya av frukt eller epletrær.

Avalon er en del av den keltiske Otherworld, en skjult verden hvor mytiske skapninger som alver, feer, guder og gudinner lever. Avalon er en inngangsportal til en parallell dimensjon som en gang var tilgjengelig fra vår verden.

Geoffrey of Monmouth skriver om Insula Avallonis i sin bok Historia Regum Britanniae.
Epleøya, som mennesker kaller den lykksalige øya, får sitt navn fra det faktum at den produserer alle ting selv; jordene har intet behov for plog og kultivering fra bønder og all kultivering mangler unntatt det naturen gir selv; av seg selv produserer den korn og druer, og epletrær vokser i skogene fra det kortklipte gresset. Grunnen produserer alt selv istedenfor å gro bare gress og folk lever der i hundre år eller mer.

Burne-Jones_Last_Sleep_of_Arthur_in_Avalon_v2

Avalon ligger som nevnt i Glastonbury. I tidligere tider var øya omgitt av flovann fra havet. I dag er området drenert og kultivert, men i tidligere tider var åstoppene omgitt av myrer, sumper og sjøvann. I følge tradisjonen skal Avalon være omgitt av sjø og tåke. Sagnet forteller at man brukte robåter til å komme inn til øya. For å komme til Avalon måtte man åpne en portal inn til en annen dimensjon. Denne inngangen ble vanskeligere å vanskeligere å åpne etter som kristendommen overtok som religion i området. Den høyeste åstoppen, kalt Glastonbury Tor, er vernet som fortidsminne. Ordet tor er et engelsk ord som betyr høy stein eller åskam. Det keltiske navnet på Tor var Ynys Wydryn, eller av og til Ynys Gutrin, som betyr Glassøya.

På toppen finner man i dag restene av et tårn, en ruin etter St. Michael kirken som raste sammen under et jordskjelv i 1275.

Tír na nÓg

I irsk mytologi og folklore finner vi Tír na nÓg som betyr «De unges land» og som også er et navn på Otherworld. Tír na nÓg er et overnaturlig land av evig ungdom, skjønnhet og helse. Overflod og lykke preger dette landet som også bebos av de irske alvene, Tuatha Dé Danann. Inngangene til Tír na nÓg finner man i de gamle begravelsesmonumenter kalt long barrows. Man kunne også finne innganger i huler, under vannet eller over havet.

Cole_Thomas_The_Course_of_Empire_The_Arcadian_or_Pastoral_State_1836

Shambhala

I tibetansk- og hindutradisjon finner vi det mytiske kongedømmet Shambhala. Shambhala er sanskrit og betyr «sted av fred» eller «sted av stillhet». Shambhala nevnes mange steder i de gamle klassisk indiske tekstene og legenden om Shambhala er eldre enn de kjente religioner. Ifølge buddhistisk tradisjon skal Shambhala ligge i Himalaya. Shambhala er buddhistenes hellige land styrt av Maitreya, den kommende Buddha. Mange vestlige søkere har blitt fasinert av ideen om Shambhala.

Teosofisk samfunn med madam Helena Blavatsky i spissen snakket ofte om dette mystiske landet. Det er et sted hvor bare de som er rene av hjertet kan bo og hvor kjærlighet og visdom hersker. Alderdom, lidelse eller sykdom finnes ikke. Mange har opp gjennom tidene forsøkt å finne dette mystiske landet. Etter hvert har det blitt en forståelse av at Shambhala har en ytre, indre og alternativ mening.

Den ytre mening er at det eksisterer i den fysiske verden, men kun mennesker med et riktig karma kan finne den.
Den indre mening går på at Shambhala er en indre tilstand og opplevelse som kan nåes via erfaring i sinnet og kroppen eller alternativt gjennom meditasjonspraksis.

Det hevdes også at Shambhala ligger helt på kanten av vår fysiske virkelighet og derfor fungerer som en bro over til andre dimensjoner.

Shambhala gav inspirasjon til Shangri-La beskrevet i romanen Lost Horizon fra 1933 av den britiske forfatteren James Hilton. Shangri-La beskrives som en mystisk og harmonisk dal, et jordisk paradis, i Himalaya. Det er et for evig lykkelig sted isolert fra omverdenen, og beboerne eldes veldig langsomt og er derfor nærmest udødelige.

I rommet mellom det fysiske og spirituelle fremtrer Shambhala som en sirkelformet by i form av en lotusblomst. I sentrum finner man hovedstaden Kala hvor verdenskongen sitter på sin trone og venter.

Rivendell

Rivendell_

Også i litteraturen finner vi paradisiske steder. I verket Lord of the Rings skrev J. R. R. Tolkien om alveriket Rivendell. De har tydelige trekk fra keltisk alvetradisjon. Rivendell er vakkert og fredfullt og ligger i en beskyttet dal. Den er bebodd av forskjellige høytstående alver deriblant Elron og sønnene Elladan og Elrohir og datteren Arwen som har stor betydning i Lord of the Rings universet. Populariteten til historien og ikke minst filmene viser at vi også i dag bærer lengselen og drømmen etter en annen virkelighet.

Om man ikke finner det i den fysiske verden så er det alltid tilgjengelig i det indre. Man kan finne sitt private indre paradis i meditasjon, fantasireiser, hypnose og alle typer indre reiser. Det fine er at stedet vil variere fra person til person og du kan finne ditt unike paradis inne i deg selv. ♥


Tone Briana Holberg, redaktør mystikk.no, mastergrad i kunsthistorie, hovedfag i musikk fra UIO

Flere artikler: