Av Per Henrik Gullfoss

De viktigste årene i menneskehetens historie!

Du tenker kanskje at overgangen fra Fiskenes tidsalder til Vannmannens er som å bla over til en ny side i en bok. Slik er det ikke. Overgangen er langsom. Fascinerende og kreativ, men til tider uforståelig og smertefull og varer over flere hunder år.

Tegnene som tyder på at vi allerede er på god vei inn i Vannmannens tidsalder er: Overgangen fra industri til data.
Overgangen fra å leve i enten våre følelser, eller i vårt intellekt, til å leve i en virkelighet som blir stadig mer virtuell.

Vannmannens tid er også forbundet med at vi har begynt å utforske også det ytre rommet, solsystemet, galaksene og universet.

Vannmannens tid er også forbundet med at vi har begynt å utforske også det ytre rommet, solsystemet, galaksene og universet.
Overgangen fra Fiskene til Vannmannen kan sammenlignes med overgangen fra barndom til å bli voksen, noe som skjer i tenårene. Det å være tenåring er noe av det voldsomste, og mest krevende vi mennesker gjør. Nye virkeligheter åpner seg, samtidig som vi ikke aner hvordan vi skal håndtere dem.

Vår forståelse og opplevelse av oss selv endres. Vi går fra å være barn til å bli menn og kvinner. Det kan også forstås annerledes her i Vannmannens tid, hvor kjønn ikke lenger er en gitt faktor, men et valg med mange muligheter.

Menneskeheten som rase er omtrent like forvirret og usikker på seg selv som de fleste tenåringer. I det ene øyeblikket tenker vi at vi har full kontroll over ressursene og verden, og at vi skaper virkeligheten med våre tanker, hender og visjoner. I det neste blir vi som små barn, som legger ansvaret for verden i hendene på en eller annen gud, eller som fraskriver seg ansvaret og bare fortsetter å gjøre akkurat som vi har lyst til. Dette selv om vi verken vet hva vi holder på med eller konsekvensene av våre egne handlinger.
Det er en sterk påstand å komme med at de neste 20 årene er de viktigste i menneskehetens historie. Da tenker jeg ikke bare på vår kjente historie, men som de viktigste årene i utviklingen av menneskeheten!

Ta et lite skritt tilbake og tenk på menneskeheten som en av mange raser blant milliarder av galakser. Vi er et eksperiment i vekst og utvikling.

Akkurat nå står vi foran en uhyre avgjørende tid. Det gjenstår å se om vi blir destruktive og selvødeleggende, som noen kan bli i tenårene, eller om vi klarer overgangen til å bli en voksen rase. En rase som kan bli deltager i en større verden enn det vi er i dag.

Vi har brukt 5000 år på å utvikle jeget. Dette er for meg et fakta jeg forsto etter å ha analysert teaterets utvikling, og hvordan det har speilet menneskehetens oppfattelse av jeget og seg selv. (hovedoppgave til Master i Teatervitenskap ved Oslo Universitet)

Utviklingen av virtuell intelligens og ikke -fysisk teknologi og egenskaper noe av det viktigste i Vannmannens tid.

Som nevnt er utviklingen av virtuell intelligens og ikke -fysisk teknologi og egenskaper noe av det viktigste i Vannmannens tid.

Vi har begynt å eksperimentere med å skape vår egen identitet og kropp. Samtidig kan vi velge å leve i en verden (den virtuelle) hvor kropp og fysisk identitet nesten ikke har betydning.

Dette stiller oss overfor uante utfordringer og muligheter. Det er på samme måte som med puberteten. Vi blir nødt til å omfavne en ny identitet, som vi ikke helt vet hvordan vi skal leve med, enten vi vil eller ikke. Evolusjonen og naturen går sin gang, og vi må bare henge med så godt vi kan.

Den store forskjellen er at når vi var i puberteten hadde vi mennesker rundt oss som kjente til hva vi sto overfor og kunne gi gode eller ubrukelige råd, basert på sin egen erfaring.

Når det gjelder overgangen til Vannmannens tidsalder, virker det for de fleste av oss som det er smått med tilgang på andre raser som kan støtte oss og dele visdom fra egne erfaringer.

Noen mennesker har allikevel tilgang på slik informasjon, men det er ofte vanskelig for oss andre å vite om de kommer med ubrukelige råd og vil ha oss til å bli lydige kopier av dem selv, eller faktisk ønsker å hjelpe oss til å utvikle vår egenart til et helt nytt nivå.

Vi vet heller ikke om de som sier de har kontakt med andre raser virkelig har det eller har gått seg vill i sin egen fantasi. Personlig tror jeg at de sivilisasjonene som har kommet til et nivå hvor de enten kan reise interstellart mellom solsystemer og galakser, eller kan krysse grensene mellom dimensjoner, er såpass utviklet at de har gode råd å komme med. Den angsten som mange projiserer ut på fremmede raser, regner jeg med kommer av at de tror disse rasene vil gjøre det samme mot oss, som vi har gjort mot hverandre opp gjennom århundrene.

Jeg anser overgangen til Vannmannens tid for å være et endepunkt for denne barbariske tradisjonen vi har med å invadere, krige, misbruke og utrydde hverandre.

Hvordan skal vi så leve og overleve i denne utfordrende overgangsfasen mellom to tidsaldre?

Det er litt som å stå med et ben i hvert av to landskap som i stadig sklir lengre og lengre fra hverandre. Det ender lett med at man enten forskrever seg, som det en gang het (den gang norsk var et frodig språk). Eller man faller ned i mellomrommet mellom virkelighetene og føler tomhet og mangel på tilhørighet.

Husk! Du har valgt å være her fordi det er en fantastisk spennende avgjørende og interessant tid for sjelen å erfare på sine reiser gjennom tid og rom.

Det anbefales derfor å ikke klamre seg fast til det synkende kontinentet fra Fiskenes tidsalder, men få med deg begge bena over i Vannmannens tid, hvor det selvfølgelig venter nye utfordringer.

Hvordan skal man egentlig leve og være en støtte for at denne menneskehetens pubertet fører til noe nytt og flott, istedenfor å ende opp med selvødeleggende og generelt destruktiv adferd?

Hvordan skal man egentlig leve og være en støtte for at denne menneskehetens pubertet fører til noe nytt og flott, istedenfor å ende opp med selvødeleggende og generelt destruktiv adferd?

De neste tyve årene er avgjørende for hvem vi blir som rase. Det vil ha betydning for et uant antall tusener av år fremover, ikke bare for oss, men også for det intergalaktiske fellesskapet vi etter hvert kommer til å delta i, hvis vi da ikke stryker oss selv fra listen før vi er klare til å delta i et slikt fellesskap.

Hva er frihet og hvordan skal vi håndtere det?

Har du lagt merke til at stadig flere mennesker blir overflødige, bortsett fra som forbrukere da. Med industri og data kan en person nå produsere det som det før måtte tusener av mennesker til for å skape. Vi er på vei til å lage roboter som kan reparere seg selv.

Vi har nok ikke helt forstått det, men de fleste mennesker trengs ikke lenger for å produsere det som de fleste mennesker trenger! Unntak er ting som utdanning og omsorg. Men mye av utdannelsen skifter fra å være basert på menneskelig lærere, til å skje via nettet. Vi vil også etter hvert kunne sørge for helt andre metoder for omsorg og pleie, enn det som gjøres av menneskelige hender.

Hender det at du også har en følelse av at verden, arbeidslivet og samfunnet virker som det ikke lenger trenger deg som menneske, med din menneskelighet. Du kan være tiltrengt som forbruker og som en effektiv komponent i en økonomisk og rentabel struktur.

Det store spørsmålet i Fiskenes tid, som har vart rundt 2000 år var Bevissthet og Logikk kontra Følelser og Tilhørighet.
I løpet av disse 2000 årene har vi mistet vår opplevelse av en selvfølgelig enhet med naturen og dens ånd. Vi har utviklet et ensomt jeg, som ser på seg som en partikkel adskilt fra enheten. På samme måte som vitenskapen har plukket virkeligheten fra hverandre og kommet ned til at den enten består av ørsmå partikler, eller av bølger av energi som går ut og inn av denne tredimensjonale eksistensen. Å satse på den siste kvantefysiske forståelsen av hvem du er (energi som strømmer ut og inn av tid og rom) er i pakt med Vannmannenes tidsalder.

De store filosofiske motsetningene i siste del av Fiskenes tidsalder utspiller seg i «kampen» mellom troen på at alt som finnes er en fysisk tilfeldighet som ikke har noen bevisst skapende kraft bak sin eksistens. Eller at vi lever i en verden skapt av en enkelt guddommelig bevissthet som har en slags allmakt over livet og den verden vi lever våre liv i.
Som vi går videre vil både den fundamentalistiske religionen og den fundamentalistiske vitenskapen fremstå som like absurde og ulogiske for det tenkende menneske!!!

Det vil være en selvfølge at vi eksisterer i en større sammenheng enn dette ene fysiske livet våre kropper utfolder seg gjennom. Samtidig vil det være en like stor selvfølgelighet at universet følger visse lover og er bygd opp etter logiske og forståelige prinsipper som vitenskapen kan gi oss mulighet til å utforske og forstå.

Det vil være en selvfølge at vi eksisterer i en større sammenheng enn dette ene fysiske livet våre kropper utfolder seg gjennom. Samtidig vil det være en like stor selvfølgelighet at universet følger visse lover og er bygd opp etter logiske og forståelige prinsipper som vitenskapen kan gi oss mulighet til å utforske og forstå.

Den store utfordringen i de neste totusen årene vil dermed være helt annerledes enn den har vært i de siste to tusen årene. Bare for å minne dere på noen enkle fakta. I dag vet vi at vår klode er som et sandkorn i en galakse som igjen er som et sandkorn blant andre galakser. Dette foregår i et univers, som sannsynligvis bare er et univers i det som kan kalles multiverset.

Vi har også utviklet først industri og deretter data som gjør oss i stand til å beherske først den fysiske verden og deretter den virtuelle virkeligheten på måter som menneskeheten før ikke kunne forestille seg i sine villeste drømmer.

Dagens konflikt mellom tro/religion og vitenskap, vil etter hvert opphøre og fortone seg som en debatt hvor den ene parten hevder at rødt er den ene sanne fargen, mens den andre hevder at blått er alle spørsmåls svar.

I Vannmannens tid vil det store spørsmålet og utfordringen være menneskets rolle og posisjon. Først her på jorden og deretter som en del av et større samfunn. At vi en gang skal kunne foreta intergalaktiske reiser, er for mange like utenkelig som det var at vi skulle reise til månen før flyet var oppfunnet. Selv etter at vi hadde begynt å beherske luftrommet var reiser til Månen fantasier og eventyr, skrevet om av folk som Jules Verne og andre fortellere av fantastiske historier.

Hvis du tenker logisk det like uunngåelig at vi retter blikket ut mot stjernehimmelen og utforsker det store verdenshavet, som at mennesket en dag seilte ut på verdenshavene og forsto hvordan jorden var en sammenhengende klode.

Den store motsetningen/utfordringen for menneskeheten i de neste 2000 årene vil være:

• Enkeltindividet kontra fellesskapet.
• Flertallets rett til å utfolde sitt flertall sett i motsetning til individets frihet til å være seg selv.
• Vil samfunnet trenge mange individer? Eller vil svært mange være overflødige ?
• Vil individene ønske å tilhøre fellesskapet?

Vil individer foretrekke å leve i en virtuell virkelighet, hvor de kan gjenskape seg selv slik de ønsker? Eller vil fellesskapet gi individene mulighet til å utfolde alle sine kvaliteter og egenskap i det virkelige (ytre) livet?
Vi må rett og slett lære oss å stå i døråpningen mellom den indre/virtuelle virkeligheten og den ytre pulserende virkeligheten og skape en balanse og harmoni mellom de to.

Tre hjørner

Vi kan risikere å male oss (individuelt og som menneskehet) inn i tre forskjellige hjørner.
Et av de illustreres i bøker som George Orwells «1984» og «Animal Farm».

Vi skaper et totalitært overvåkingssamfunn, hvor enkeltindividets frihet og rettigheter blir så regelstyrt og innordnet det felles beste at individets frihet ikke lenger eksisterer som et reelt alternativ. Dagens teknologiske utvikling gir en mulighet til å vite hvor alle mennesker er og overvåke hva de holder på med til enhver tid. Det kreves stor modenhet og innsikt fra menneskeheten som kollektiv å håndtere slike muligheter til totalitær makt uten å misbruke dem.

Det andre hjørnet vi kan male oss inn i, er at respekten for den individuelle frihet går så langt, at det som holder oss sammen og gir oss forståelse for hverandre oppløses. Vi slutter med andre ord å interessere oss for hverandre, og lar alle seile sin egen sjø. Hver og en må finne seg selv og sin egen vei, noe som fører til at samfunnet går i oppløsning i en slags galskap. Verden ender da opp i kaos og sammenbrudd. Noe som svært mange science fiction filmer med dystopiske fremtidsvisjoner har vist oss.

Det tredje hjørnet er at vi fortsetter akkurat som før. Hittil har menneskeheten utslettet og nedkjempet alle som truet oss i vår utvikling. I dette øyeblikket er det ingen igjen her på planeten som truer oss, forresten, bortsett fra oss selv da.

Hvis vi fortsetter som før, vil vi ende opp med å utslette oss selv fordi det er den eneste alvorlige motstander og trussel som gjenstår å nedkjempe. Det er da i verste fall slutten på menneskehetens eksistens på kloden. I beste fall slutten på den sivilisasjonen vi har, slik at vi må begynne på nytt fra bunnen av. Mye av den kursen vi velger vil bli staket ut i løpet av årene hvor Pluto er i Vannmannen 2024 til 2043.

Vi får en liten smakebit på hva som ligger bak dørene til Vannmannens tidsalder i perioden 23. mars til 10. juni 2023.
Eksempler på dilemmaer som allerede illustrerer kontrastene i den nye tid er:

• Kan individet nekte å la seg vaksinere mot en epidemi, eller har individet rett til å utsette fellesskapet for det felleskapet anser som farlig for alle, ved å ikke la seg vaksinere?
• Hvor går grensen mellom ansvar for fellesskapet og individuelle frihet?
• Er det i orden at en forfatter som J.K. Rowlings hevder at det grunnleggende er to kjønn? Eller er det å ikke ta hensyn til og overse alle de som ikke opplever at de passer inn i en så snever kategori?
• Kan man fordømme de menneskene som mener at det å gi våpen til en nasjon i krig, eller delta i en krig ikke er riktig?
• Skal man være så tolerant at man tolerer de intolerante?

Den store utfordringen i Vannmennenes tid vil være å skape et samfunn som gir størst mulig frihet og mulighet til flest mulig.

Hvordan skal man leve og utfolde seg som et spirituelt menneske i denne overgangsfasen?

Jeg har ikke svarene. Men kan komme med noen forslag

Jo større bevissthet jeg har, jo bedre vil jeg takle å være spirituell i en så utfordrende tid.
Jo mer livsglede og stolthet over å være meg selv jeg har, jo enklere vil det bli.
Jo mer jeg forstår av at det som er godt for det enkelte individ også er godt for fellesskapet og vice versa, jo enklere vil det bli.

Noen enkle eksempler.

Jo flere mennesker rundt meg som lever i kjærlighet og harmoni, jo lettere blir det for meg å leve i kjærlighet og harmoni. Jo mer jeg lever i kjærlighet og harmoni, jo lettere blir det for folk rundt meg å leve med kjærlighet og harmoni.

Jo høyere etisk nivå og fredfullt et land er. Jo lettere er det for land rundt å utvikle et høyt etisk nivå og fredsommelighet.

I dagens verden tenker vi på det meste som et kakestykke. Hvis vi tar et kakestykke fra noen, så kan vi gi det til noen andre. I dag vet vi at dette ikke en gang virker økonomisk. Hvis det er økonomiske nedgangstider i en del av verden, så vil det føre til økonomiske nedgangstider i andre deler av verden. Et hvert land vil dermed ha det best med at landene rundt de lever i velstand, fred og økologisk forsvarlig overflod.

Istedenfor å tenke at den enes brød er den andres nød. Så må vi begynne å tenke at den enes brød gjør at det også blir brød til den andre.

For å forklare prinsippet med Vannmannens tid på en enkel måte:

Hvis jeg er sunn og frisk, så kan jeg bruke mine krefter til å gjøre noe godt for felleskapet?
Å tenke at det at jeg har det bra (lever i velstand og skjønnhet), gjør at du får det vanskelig, er å snu alt på hodet. Det er som å tenke at nå har jeg vært frisk så lenge, at nå får jeg ta min del av byrden og bli syk, slik at du kan bli frisk.
Det høres ganske absurd ut. Men hvis du bruker den sosiale tankemodellen som verden i dag styres etter og overfører den på menneskene, så vil den virke på denne måten.

(Om det er slik kan diskuteres ,så anse det som min subjektive mening hvis du ønsker det) Men det er i hvert fall slik at svært mange tjener seg rike på å utnytte andre og at det å få billig arbeidskraft krever at noen selger sitt arbeid billig, slik at andre kan tjene seg rike på det.

For at noen skal være rike, må det være andre som er fattige! Hvis ikke har bare alle det de trenger og begrep som rik og fattig mister sin mening.

På det spirituelle plan vil det si at det ikke er noen konflikt mellom å ha et «jeg» og være individuell (Løven) og det å oppleve enhet med et større fellesskap og kjærlighetskraft (Vannmannen).

I denne «ligningen» er det slik at den store helheten, alltid er summen av enkeltindivider. Hvert enkeltindivids bidrag er viktig for at helheten skal fungere. Forstå derfor at ditt bidrag til å skape en verden hvor den enkeltes frihet og samfunnets kreative fellesskap gjensidig forsterker og utvikler hverandre.

Her er det ingen konflikt mellom den kollektive kilden og den individuell guddommelighet.
Å erfare seg selv som en gnist av guddommelig ild/bevissthet/kjærlighet er forutsetningen for å kunne erfare at man tilhører og er en del av det kollektive feltet av energi/bevissthet/kjærlighet.

I den nye tid vil dette gjelde på:

• Det personlige plan: Du er både individuell og en kollektiv del på samme tid.
• Det sosiale plan: Du er et enkelt individ og samtidig en del et samfunn av felleskap og forbindelser hvor alle berører hverandre og er vevd sammen i skjebnens store vev.

Du er en del av menneskeheten og jordens befolkning, men samtidig en del av et galaktisk fellesskap og en større enhet i dette universet.

Legg nøye merke til hva som skjer med deg på alle disse tre planene i perioden 23. mars til 10. juni 2023. Det vil gi deg en pekepinn på hva som vil skje for deg og menneskeheten på det personlige, sosiale og galaktiske plan fram to 2043.
Det vil også kunne hjelpe deg til å orientere deg på best mulig måte for den perioden som ligger foran deg og menneskeheten, slik at du kan bidra til best mulig utvikling for oss alle og deg selv.

NB! Denne utviklingen vil akselerere i 2026, når Neptun går inn i Væren og Uranus går inn i Tvillingene og danner et trigon (et astrologisk aspekt) til Pluto og en sekstil (også et astrologisk aspekt) til Neptun, som vil vare i mange år.

Vi står foran enorme sprang i utvikling av bevissthet teknologi og forståelse av både den indre og den ytre verden. Mer informasjon om det vil komme når tiden nærmer seg. ●

---

---