Av Terje Toftenes
10.08.23
Står vi foran det største paradigmeskiftet noensinne, når vi erkjenner at bevissthet er fundamentalt i universet? Jeg tror dette er et av de viktigste spørsmål i vår tid, fordi mysteriet med bevissthet ganske enkelt er mysteriet om hvem vi er.
Dette er ikke nye tanker. De er nesten like gamle som menneskeheten selv. Mens bevissthet i vår moderne verden har blitt kalt «Det vanskelige problemet i vitenskapen», ble bevissthet sett på som grunnlaget for eksistens i de østlige visdomstradisjonene. Urfolk over hele kloden har sett bevissthet i alt levende og i moder jord selv, noe som har gitt opphav til mytene om alle åndene i naturen.
Vitenskapen har helst unngått dette temaet fordi det er vanskelig å forske på. Bevissthetens ikke-materielle natur har gjort den til et forstyrrende element i den materialistiske oppfatningen av verden. Alt som ikke kan telles, måles eller veies eksisterer liksom ikke.
Fremdeles pågår diskusjonene i medisinske kretser om i hvilket stadium av fosterutviklingen bevissthet oppstår. Man ser bevissthet som et sluttprodukt av evolusjonen, noe evolusjonen har gitt oss for bedre å kunne overleve i en verden hvor farer lurer på alle kanter. Hvis det er en mening med livet, er det å spise, vokse og overleve lenge nok til å reprodusere. Bortsett fra det har livet ingen dypere mening, ifølge vitenskapen.
Den kjente placebo-effekten vanskeliggjør medisinsk forskning, når man beviselig blir fortere frisk av å tro på behandlingen og medikamentene, enn om man er skeptisk eller likegyldig. Studier viser at over 30 % av den helbredende effekten i legemidler er forårsaket av placeboeffekten. Sier det noe om bevissthet på cellenivå, og hvordan sinnet er koblet til denne?
Vedisk visdom sier at evolusjonen er et produkt av bevissthet, altså omvendt av vitenskapens syn. I denne forståelsen er bevissthet altomfattende, det er kort og godt alt som er. Vi er alle en del av det, vi kan ikke komme ut av det fordi det finnes ikke noe annet. Dette er også det dominerende synet innenfor dagens spirituelle miljøer.
Vedisk visdom sier at evolusjonen er et produkt av bevissthet, altså omvendt av vitenskapens syn. I denne forståelsen er bevissthet altomfattende, det er kort og godt alt som er. Vi er alle en del av det, vi kan ikke komme ut av det fordi det finnes ikke noe annet. Dette er også det dominerende synet innenfor dagens spirituelle miljøer.
Men hva er den objektive sannheten? Hva er egentlig bevissthet? Og hva er spiritualitet?
Mange av kvantefysikkens grunnleggere balet med de samme spørsmålene for hundre år siden. Ervin Schrödinger, Werner Heisenberg og Niels Bohr leste Vediske skrifter i forsøk på å forstå dybden av det de hadde oppdaget i fysikken. For det de så på subatomært nivå var at energifluktasjoner hadde en merkelig evne til å organisere seg, slik at det gav opphav til atomer, molekyler og alle de ulike grunnstoffene. Hva var denne evnen? Hvor kom den fra? Hva var det som bestemte lover og konstanter på kvantenivå?
På samme måte slet Albert Einstein med å forstå hva i universet som gav opphav til gravitasjon, elektromagnetisme og lyshastighet? Hva bestemte universets fysiske lover? Bare tilfeldigheter? Det ville i så fall ha ført til kaos, og ikke til de fininnstilte balansene man ser både på makro- og mikronivå, og som er hele forutsetningen for at verden fungerer som et selvregulerende system. Syntropi og entropi i en finurlig balansert runddans.
Utveksling av informasjon foregår på kryss og tvers i et holografisk system, hvor informasjon om alt er tilgjengelig til enhver tid over alt, som igjen indikerer at den lagres, nærmest som skylagring i dataverdenen.
Hundre år etter stiller vi de samme spørsmålene. Kan det være noe utenfor tid og rom som organiserer selvregulerende systemer i naturen og hele den materielle skapelsen?
Darwins teorier fra 1850-tallet prøvde å forklare dette med “naturlig seleksjon”, ved at tilfeldighetens spill var opphav til all utvikling i naturen, helt fra encellet bakterie til det multicellulære mangfoldet av planter, insekter, dyr og mennesker. Bare man gav det nok tid. Selv om denne teorien er videreutviklet til ny-darwinisme etter oppdagelsen av DNA molekylet, er den fremdeles basert på Darwins grunnprinsipp om at den beste varianten av tilfeldige endringer i arvestoffet bringes videre og danner basis for artens videre utvikling. Riktignok ville Darwin aldri begi seg inn på å forklare hva opphavet til selve livet var. Det fikk Gud ta seg av.
Men hans teori utfordres i dag av flere forskere. “Ikke-reduserbar kompleksitet” er stikkordet. Når en avansert biologisk organisme består av et utall særdeles komplekse systemer, hvor alle deler av systemet må være på plass samtidig for at det skal fungere, er det ekstremt lite sannsynlig at all disse deler kan utvikles parallelt gjennom tilfeldig evolusjon over lang tid, for så plutselig å bli et komplett velfungerende system. Organer som et øre, et øye eller et balanseorgan, som alle mennesker, dyr og insekter er helt avhengig av, er så super-avanserte og komplekse i sin oppbygning at det nesten er ufattelig at det fungerer i det hele tatt. Men det gjør det, – i alle sine varianter og tilpassede utgaver. Det er naturens underverk, sier biologene. Men kan så mange komplette undere oppstå tilfeldig?
Eller har bevissthet vært inne i bildet? En kreativ intelligens som har bidratt til design og utvikling av alle de millioner av arter levende organismer som finnes på denne planeten, både over og under vann? Er dette mer sannsynlig enn å tro på tilfeldighetenes spill, spesielt når vitenskapen forteller at 99,99% av alle mutasjoner i arvestoff gir en degenerering av funksjon og ikke en forbedring?
Men i dag har vitenskapen gått dypere, – eller det vil si, deler av den uavhengige vitenskapen har kommet med nye oppdagelser og forklaringsmodeller, som gir nye forståelser av hvordan det hele fungerer. Og stikkordet er nettopp “bevissthet”.
Jeg må først forklare hva jeg mener med “uavhengig” vitenskap. Det er den vitenskapen som utvikles av forskere utenfor “konsensus-regimet”, for å si det enkelt. Konsensus betyr at det foreligger en enighet om grunnleggende parametere som vitenskapen bygger på, det som definerer det vitenskapelige paradigmet. Som for eks. at virkeligheten er bygget av materielle partikler, noe som da utelukker ikke-materielle eller paranormale fenomener.
Utenfor dette paradigmet har det skjedd mye spennende forskning, og googler man navn som Nassim Haramein, Donald Hoffman, Ervin Laszlo, Tom Campell, for å nevne noen, dukker det opp YouTube videoer som presenterer en ganske annerledes måte å se verden på. Her i Norge har vi også fritenkende fysikere, filosofer og forfattere som utfordrer det materialistiske paradigmet, og flere av dem står frem i podcasten “Paradigmepodden”, som undertegnede driver.
Dette nye synet går i korthet ut på at det er to grunnleggende elementer i universet; energi og informasjon. Energi i form av kvantefluktasjoner i vakuum, dvs. at verdensrommet er mettet med energipotensialer. Helt nede på Planck-nivå, den minste teoretisk målbare størrelsen, som er 1,6×10 meter opphøyet i minus 35te potens, så er energitettheten nær uendelig stor. Oversatt til noe begripelig, så betyr dette at i et rom på størrelse med en sukkerbit finnes det nok energi til å dekke hele jordas energibehov i mange tusen år, sier denne fysikken.
Denne energien gir opphav til materien det fysiske universet, som igjen er organisert av informasjon. Og utveksling av informasjon foregår på kryss og tvers i et holografisk system, hvor informasjon om alt er tilgjengelig til enhver tid over alt, som igjen indikerer at den lagres, nærmest som skylagring i dataverdenen. I østlige og spirituelle tradisjoner kalles denne dataskyen for Akasha-feltet, hvor alle tanker, gjerninger og hendelser helt fra universets begynnelse ligger.
Gode vitenskapelige modeller ligger nå til grunn for en forståelse hvor sorte hull – både på astro- og kvantenivå, spiller en sentral rolle i denne informasjonsutvekslingen.
Ser man på energi og informasjon som en samlet enhet, er svaret bevissthet. Eller for å si det på en annen måte, bevissthet uttrykker seg i det materielle universet som energi og informasjon.
Følgelig kan bevissthet defineres som et altomfattende hyperavansert intelligent og kreativt informasjonssystem. Et system for informasjonsskaping, innsamling og utveksling, som er selvbevisst, selvorganiserende, selvlærende, selvregulerende og selvdrevet.
Men hva om vi allerede lever i et utrolig kraftig og hinsides avansert informasjonssystem, hvor våre kropper er som avatarer og våre sjeler er som ikoner på bevissthetens skrivebord, slik psykologiprofessor Donald Hoffman uttrykker det i boken “The case against reality”.
Bevissthet har også likhetstrekk med AI-systemet vi er så fascinert av i dag, men som vi også er ganske redde for, – fordi det kan bli for kraftig. Men hva om vi allerede lever i et utrolig kraftig og hinsides avansert informasjonssystem, hvor våre kropper er som avatarer og våre sjeler er som ikoner på bevissthetens skrivebord, slik psykologiprofessor Donald Hoffman uttrykker det i boken “The case against reality”.
Fordi dette systemet er selvlærende, ifølge denne forståelsen, har alle individualiserte deler av systemet egen fri vilje, noe som gir igjen opphav til uendeligheten av muligheter. Samtidig er det kausalt, ved at alt påvirker alt hele tiden. Alle enheter er bevisste, ikke bare ned på cellenivå, men også på atomnivå.
Og fordi dette er en pågående selvlærende prosess, er systemet ikke perfekt, men hele tiden under utvikling. Derfor er også potensialene nærmest uendelige i enhver retning enhetene i systemet ønsker å utvikle seg. Hvilket kanskje også ansvarlig gjør hver enhet til mer bevisst handling, – og samtidig gir tilværelsen mer mening?
Denne modellen løser mange av flokene som fysikken har slitt med lenge. For det første forener den kvante- og astrofysikken, noe som ikke har vært mulig med tidligere fysikkmodeller. Selv genier som Albert Einstein og Steven Hawking strevde med dette til sin død, å finne “The Theory of Everything”, uten å få det til i sine ligninger.
For det andre blir altså bevissthet helt grunnleggende, noe som igjen forklarer alle de uforklarlige fenomener og skapelser vi ser i naturen og i universet. Fenomener innen parapsykologien blir helt normale fenomener. Nær-døden opplevelser kan forståes i dette utvidete perspektivet, og fenomener som intuisjon, drømmer, tanker, ideer, kreativitet, synkroniseringer o.l. får nye meninger. Anomalier som ikke har vært forenelige med det materialistiske paradigmet faller på plass.
Dessuten forteller dette at alt er del av en enhet. Og her er vi fremme ved det spirituelle. Spirituelle tradisjoner har alltid hevdet at alt er en enhet, at vi alle er ett, og at alt påvirker alt med alle de implikasjoner det innebærer. Denne nye fysikken kommer til samme konklusjon. Det er kanskje ikke helt uventet, men desto mer kjærkomment. Endelig kan vi trå ut av det materialistiske paradigmet og inn i neste fase av vår kulturelle utvikling; det holistiske paradigmet. Jeg anbefaler for øvrig bøkene til den norske forfatter, statsviter og fritenker Dag Andersen; “Det femte trinn” og “Virkeligheten er større”, som gir en god beskrivelse av dette.
Så det vi er vitne til er at nye grener av vitenskapen møter det spirituelle og forener de to verdener. Det tok bare noen tusen år, men kanskje vel verdt å vente på! Men hvordan denne nye forståelsen skal vinne frem og sakte, men sikkert begynne å endre vår verden, – inkludert resten av vitenskapen, er neste utfordring. Og det vil ta tid. Men det kan også gå fortere enn vi aner nå som vi synes å være i en tid for store omveltninger, både med eskalerende problemer innen miljø, energi, migrasjon, krig, osv., – og ikke minst vissheten om at vi ikke er alene i universet!
Den amerikanske kongressen er på rask vei til å erkjenne at vi lenge har vært besøkt av fartøyer som bryter alle fysiske lover, såkalte UAP – “Unidentified Arial Phenomena”. Indisiene synes overveldende.
Den amerikanske kongressen er på rask vei til å erkjenne at vi lenge har vært besøkt av fartøyer som bryter alle fysiske lover, såkalte UAP – “Unidentified Arial Phenomena”. Indisiene synes overveldende. Frigjort film og radarobservasjoner fra jagerfly taler sitt. Såkalte wistleblowers fra høyeste hold innen forsvar og etterretning står frem med vitneutsagn om hva som er oppbevart på hemmelige baser i USA av utenomjordisk opphav. Dette er mildt sagt grenseprengene, selv om ryktene og indisiene om UFO besøk har vært til stede i flere hundre år, og spesielt etter 2. verdenskrig da vi fikk potensialet til å utslette oss selv med atomvåpen.
Alle vi som har vært opptatt av UFO-fenomenet i mange tiår bare jubler. Kanskje et gløtt inn i en fremmed avansert teknologi og en futurisk kultur kan bidra til å løse noen av våre største problemer? Kanskje fri energi og muligheten til å kontrollere gravitasjon er rett rundt hjørnet? Og hva kan utenomjordisk kontakt fortelle oss om vårt opphav og universets hemmeligheter? Er tiden moden for å bli kjent med deler av vår kosmiske familie, – som vi i bunn og grunn alltid har vært ett med?
Uansett kan vi med en stor grad av sikkerhet slå fast at virkeligheten er større enn vår klassiske naturvitenskap så langt har avdekket, og at fremtiden er full av spennende muligheter.
Uansett kan vi med en stor grad av sikkerhet slå fast at virkeligheten er større enn vår klassiske naturvitenskap så langt har avdekket, og at fremtiden er full av spennende muligheter. Jeg har en sterk tro på at mine barnebarn og deres etterkommere kan gå en langt bedre og mer meningsfull verden i møte.
I visshet om at mye mer kan sies om alt dette, avslutter jeg her med det siste ultimate ubesvarte spørsmål;
Hva står bak bevisstheten? ●●
Terje Toftenes (f.1950). Filmskaper, forfatter og podcaster. Driver produksjonsselskapet New Paradigm Films. Dokumentarfilmer; “Bevissthetens kreative spill”, “Dagen før avsløringen” (om det globale UFO fenomenet), «Fri fra kreft” – om kreft som metabolsk sykdom, m. fl. Streaming av dokumentarene: newparadigm.no. Bok: «Fri fra kreft”, Gyldendal 2021.
Podcast: Paradigmepodden
(Spotify)
