Av Per Henrik Gullfoss

Du har kanskje tenkt at Vannmannens tidsalder er en myte, eller noe vi kan innføre hvis vi er heldige og riktig bevisste. Da kan jeg fortelle deg at det ikke er tilfelle. Vannmannens tidsalder er en del av de større årstidene. Den kommer like sikkert som at etter vinter blir det vår og deretter sommer.

Når man sitter i den gamle tidsalderens vinter og lengter etter det nye, kan det sammenlignes med å sitte senvinters og lure på når våren kommer. I praksis går det gjerne litt til og fra, men den kommer langsomt og nølende eller brått og plutselig. Det vet vi ikke før tiden er inne.

Vi har åpnet døren til den nye tid og ventet en stund, mens noen som desperat holder på den gamle vinterens spirituelle og politiske istid prøver å lagre isen etter beste evne. Som sagt: Når våren kommer, vil isen uvegerlig smelte. Vannet vil løsne og skylle bort det gamle og ta med seg noe nytt.

Vannmannens tidsalder er menneskets tidsalder.

Vi er på vei inn i bevissthetenes tidsalder. Vannmannen er luft og peker mot vår kapasitet til kreativ og unik tankegang. Av og til sier jeg at det er en ting som aldri slutter å forbause meg. Det er menneskets evne til å tro på idioti, trekke feile slutninger og lure seg selv til å tro at rene spekulasjoner er tegn på intelligent logikk.

I de siste femti årene er alle dørene til gammel visdom og nye opplevelser blitt åpnet. Alle de gamle skriftene er nå tilgjengelig og kan leses på nettet.

I Vannmannens tidsalder vil vi få all mulighet til å utvikle vår evne til å være bevisste og se hvordan egeninteresse og andres interesse faller sammen. Vi har levd under den illusjonen at fiskene svømmer hver sin vei i Fiskenes tidsalder. Du gjør enten det som er bra for deg og er egoist, eller du utsletter deg for andre og er uselvisk.

I Vannmannens tid vil vi gjennomskue den gigantiske logiske bristen bak denne måten å tenke på: Det er det samme med vår spiritualitet. Vi har lært at kropp og sjel er i konflikt. Det himmelske er hellig, mens det jordiske er redusert til instinkter og behov. Det hellige finnes et annet sted, mens det jordiske liv er en kanossagang (ydmykelse eller botshandling) mot død og forhåpentligvis noe godt på den andre siden.

I Vannmannens tid vil ånd og kropp gå hånd i hånd. Det bevisste jeg og sjelens glede og intensjon med sin jordiske reise, vil støtte hverandre.

Kaoset og den manglende logikken som styrer alt fra politikk til religion og våre følelser, gjør at jeg av rykker jeg kraftig til i tauet til dem som holder til på en høyere frekvens:

Det skjer lite før jeg selv vender blikket oppover. Det viser seg at tauet er en taustige. Jeg begynner å klatre. Da husker jeg på hvem jeg er, og at grunnen til at jeg gjør det jeg gjør, er at det er slik jeg er … Dette er en del av Vannmannens tidsalder.

I de siste femti årene er alle dørene til gammel visdom og nye opplevelser blitt åpnet. Vi har lært om krystallenes vibrasjonelle kraft. Masaru Emoto har vist oss at vann påvirkes av våre følelser og vibrasjoner. Alle de gamle skriftene er nå tilgjengelig og kan leses på nettet. Vi har adgang til å ta indre reiser tilbake til våre tidligere liv, og det har blitt ganske så vanlig å ha kontakt med avdøde slektninger og andre skapninger som er på «den andre siden».

Alt dette er kun redskapene og verktøyet vi trenger for å åpne slusene til den nye tidsalder. Andre ting som gjør det samme, er saker som internett, genteknologi, kunstig intelligens og adgangen til å leve i den virtuelle virkeligheten.

Men, vi må lære å håndtere disse tingene i praksis. Det er steget vi nå står overfor. Slik har det alltid vært når menneskeheten skiftet fra en tidsalder til en annen? Først åpnes døren, deretter starter prosessen med å lære å leve i harmoni med det nye som er blitt tilgjengelig.

Tyrens tidsalder innførte landbruk. Det medførte slutten for de gamle nomadiske kulturene.
Værens tidsalder innførte de store herskerne og byggingen av bysamfunn og det vi i dag kaller sivilisasjon. Makten ble sentralisert. Romerriket er det beste eksemplet. Ved starten av Fiskenes tidsalder kjempet kristendommen hardt mot Baal og andre «falske» guder, mens buddhismen noen år lengre fremme i den tidsalderen prøvde å vriste menneskenes bevissthet løs fra den hinduistiske hengemyra så mange hadde sunket ned i?

Dyrkerne av alle de gamle religionene; Baal, Mitra og de greske, romerske, egyptiske og norrøne gudene, prøvde etter beste evne å holde fast på sin tro, makt og innflytelse. De som dyrket disse skapningene, var motvillige til å slippe taket i det som etter hvert ble gammeldagse og utiltrekkende måter å dyrke det hellige på?

Med tiden forsvant de ut av bevisstheten til de aller fleste. De eneste av de gamle religionene som kom seg gjennom skiftet uten å miste sin forankring, var hinduisme og taoisme. Antagelig fordi taoismen er så grunnleggende generell at den ikke er i motstand mot noen andre religioner, og hinduismen så inkluderende at den bare tar inn nye guder og tanker som en del av sitt repertoar og spirituelle menasjeri.

Vannmannens tidsalder vil medføre en helt ny spiritualitet.

Det er det samme som skjer nå!
Verdensreligionene som Buddhisme, Kristendom og Islam holder stadig sterkere på sine dogmer og tradisjoner, for å ikke drukne i bølgen av det nye som kommer. Sett fra mitt synspunkt er det like effektivt som å klamre seg til et gammelt falleferdig hus når en tsunami feier inn over landskapet.

Buddhisme og kristendom var på sin tid viktige steg i utviklingen av spirituell innsikt og bevissthet hos menneskene. Kristendommen kom med et budskap om kjærlighet, og at vi alle har en spirituell kjerne. At vi kan komme til det guddommelige, hvis vi tror på Jesus og følger den rette veien. Buddhismen forkastet stort sett deg gamle og forfektet at frihet var å frigjøre seg fra sitt egos behov, tanker og meninger og finne fred gjennom stillhet og frihet fra å være bundet til verden.

Symbolet for Vannmannens tidsalder er et menneske, som heller vann fra en eller to krukker samtidig.

Symbolet for Vannmannens tidsalder er et menneske, som heller vann fra en eller to krukker samtidig.
Dette mennesket representerer kjernen av den nye spirituelle bevisstheten som menneskeheten er moden for å ta inn over seg og søke å leve i samklang med.

Den sier at vi ikke mangler noe, men har et uendelig hav av kjærlighet og energi vi kan øse av og bruke til å gjøre jorden til et fruktbart sted i harmoni med de universelle energiene. Vi kan korke igjen krukkene og si at det er mangel og at havet går tomt. Men Vannmannens tidsalder ber oss ta bort plomberingen på livets krukker og se at vi er kreative guddommelige skapninger, som er udødelige og har en evig tilgang til universets kilder.

Vi er på vei ut av Fiskenes tidsalder, som i dyrekretsen symboliseres med en ikke menneskelig skapning, fisken. I våre sinn er Jesus som henger på korset og hans offer for å frisette menneskeheten og gi den adgang til sin spirituelle natur, det viktigste symbolet for Fiskenes tidsalder i vår kollektive bevissthet.

Vannmannens tidsalder er på mange måter vår åndelige pubertet. Den fyller oss med den samme lengselen etter å bli den vi egentlig er, som en yngling som ønsker å finne sin egen plass og verdi i verden.

Som nevnt ga denne hendelsen oss en ny tilgang til vår egen guddommelige natur. I Vannmannens tidsalder er tiden inne for at vi skal ta den imot, romme og eie vår guddommelighets fulle potensiale. Det er en tid for at alle, ikke bare noen få utvalgte, kan bli det vi før kalte å være opplyst. Vannet i krukken er livets vann. Mennesket har tilgang til og kan dele livets vann fra en krukke som går aldri tom. Det vil si at menneskets mulige tilgang til kjærlighet, visdom og energi i utgangspunktet er uendelig.

Tiden er inne for at menneskeheten blir spirituelt selvstendig og innser at det selv er en guddommelig skapning med guddommelig skaperkraft. Vi skaper ikke bare med våre hender, men også med våre tanker, følelser og intensjoner.
Vi er de som skaper den verden vi lever i!

Hva vil så dette si?

Noen av kjernepunktene i den nye spirituelle bevisstheten som vokser fram kan være:
For en sjel er det å erfare seg selv i form som menneske på jorden er en stor gave og en utrolig mulighet til vekst og utvikling. Et menneske ikke begrenset til form, men er gudommelig bevissthet på vandring gjennom tid og rom.

Det er ingen ytre gud som har ansvar for oss eller som straffer og dømmer oss. Vi har det fulle og hele ansvar for våre liv og vil hele tiden møte konsekvensen av våre egne handlinger, tanker og følelser som vi lar vibrere gjennom tid og rom.

Det å innse og akseptere sin egen indre sanne natur og eksistens, er det samme som det vi før kalte å bli opplyst. Da vet du at du er evig udødelig, i en ubrytelig kontakt med kilden.

Vannmannens tidsalder er på mange måter vår åndelige pubertet. Den fyller oss med den samme lengselen etter å bli den vi egentlig er, som en yngling som ønsker å finne sin egen plass og verdi i verden. Kjenner du denne sjelens sult og følger den, så er du en av dem som er på vei til å heve vannkrukken og la din inspirerende og livgivende energi flomme ut av deg og til alle de som vil drikke.
En av måtene du kan delta i dette prosjektet på, er å melde deg inn i Alternativt spirituelt Forbund, som vi håper skal bli en elv som renner inni Den Nye Tiden og Spiritualiteten.●