Av Viviann Alexandra Knutsen Meditasjonslærer, naturterapeut, coach,

I dag er mindfulness på full fart inn i både helse, utdanning og forskning. Mitt ønske er å kunne inspirere deg i ditt liv, enten du er nysgjerrig på å utforske mindfulness som verktøy i hverdagen, for håndtering av indre og ytre stress, øke den indre kontakten, eller som livstilnærming i hvordan du møter deg selv og livet ditt. Ha en riktig god og mindful reise!

«Ett er nødvendig», skriver Hans Børli, i diktet med samme navn. Kanskje tenker han på den splittelsen som mange mennesker opplever å leve med. En splittelse mellom en selv, og en selv, som gir symptomer som angst, uro, stress og kompensering i alle former. Kanskje er det beste vi kan gjøre å nettopp samle fokuset vårt. Tenne vårt indre lys, gjennom å fullt og helt ta bolig i oss selv.
Det er som om du kaller på deg selv

I en verden av hvileløs indre og ytre aktivitet, gis grobunn for at den indre uroen kan vokse seg like sterk i samfunnet, så vel som inni oss. Det er ikke noe galt i å oppleve uro, stress og angst. Det er tydelig tale, fra deg til deg. Når vi over tid avskjæres fra den indre kontakten, er det som om en egen indre intelligens minner oss på dette, gjennom å skape fysisk eller psykisk ubehag. Det er som om du kaller på deg selv. Hvorvidt det er en ren reaksjon i nervesystemet, mekanismer i hjernen, eller selve sjela som roper på deg, er ikke så viktig. At det skjer, og at det gir deg en mulighet til aktivt å velge hvordan du lever livet ditt, er viktigere. Men aller først, før vi velger, trenger vi å begynne å lytte. Lytte til det som er. Uten å dømme det. Lytte og ta det, og oss selv på alvor.

Hallo, her er jeg!

Når vi begynner å lytte, er det som om alt vi ikke har lyttet til, av behov, ønsker og drømmer, alle tilbakeholdte tanker og følelser, forsøker å snakke til oss på en og samme gang. Det er ikke farlig, det er bare våres indre stemme som roper ”hallo, her er jeg”. Det er autopiloten som slår til, når vi forveksler den begynnende indre kontakten med opplevelsen av angst og ubehag. Derfor er det ikke rart at vi ubevisst eller bevisst kompenserer som best vi kan, ved å døyve ubehaget med alle slags impulser og stimuli. Vi legger ikke merke til at behaget det gir oss er midlertidig, og at avstanden til oss selv blir større i sted for mindre. Vi jobber mer når vi egentlig trenger å hvile. Er sammen med andre mennesker når ensomheten blir for truende. Spiser når vi er mette. Drikker kaffe når vi er trette. Stimulerer sansene når de trenger hvile: Ser på Tv’n. Skrur den av for å ta frem nettbrettet. Legger nettbrettet vekk og tar frem mobilen, setter oss på do og tar opp avisen, boka eller bladet. Setter musikken på og trener, vasker, sover..

Å tåle livet

I mindfulness trener vi den indre utholdenheten. Gjennom å kultivere bevissthet og kutte de automatiske reaksjonsmønstre vi har skapt, gir vi rom for en større indre frihet, hvor bevisste valg kan lede deg framover i livet. Mindfulnessmeditasjon og oppmerksomhetstrening er ikke bare behagelig. Det er hardt arbeid, hvor vi, med vennlighet, øver oss på å tåle livets indre og ytre svingninger. Det gir på sikt avkastning, i form av mulighet for mer ro, en bredere oversikt og mindre stress. Slik blir vi i stand til å stå stødigere i oss selv, og tåle livet, slik det er.

Pause

Innpusten gir næring. Utpusten gir hvile. I mellomrommet mellom innpust og utpust, finnes en stillhet som inviterer oss hjem til oss selv. Det er denne stillheten man i mange tradisjoner kultiverer igjennom kortere eller lengre stilleretreats. Retreats setter hverdagslivet på pause. Stillheten gir rom for å kultivere det våkne, oppmerksomme nærværet.
Det kan gjøre godt å reise bort, ta en pause fra hverdagen, akkurat som vi tar ferie fra jobben, men det er ikke nødvendig for å lage pauser og rom for stillhet. Stillheten, den kan lyttes til på tur i skogen en sommerdag og glidende på ski over den hvite vidda i et snøkledd landskap. Den finnes i det hvilende øyeblikket hvor tankestrømmen flyter stille, eller er helt fraværende, i innsovningsfasen. Den finnes etter utpusten, før innpusten, etter innpusten, før utpusten. Imellom og i et hvert øyeblikk. Og i disse øyeblikkene er det vi kan lytte til oss selv, ta bolig i våre indre hus, og tenne lys i våre vinduer.

2 øvelser:

Gjennom å kultivere stillheten og den indre kontakten i hverdagen, kan den bre seg ut, og ta større bolig i hele livet. Begynn med å gjenfinne stillheten i de små øyeblikkene, og kultivere oppmerksomheten på denne, som om du vanner et frø for at det skal få vokse og gro.

Lag deg en frilomme:

Er du en av dem som alltid er påkobla og tilgjengelig?
Hva med å gjøre deg selv mer tilgjengelig for deg selv?
Skru av alle selvstimulerende impulsgivere: mobilen, nettbrettet, datamaskinen, TV’n, musikken.. osv.
Gjør noe som nærer deg på en annen måte.
Ta et bad, tøy og bøy, gå en tur, mediter, skriv et kort, tegn, nyt en kopp te…
Begynn med den tidsintervallen som er innenfor din tålegrense, og utvid etter hvert: 5, 15, 30 minutt., 1 -2 -3 timer, en halv dag, eller kanskje en hel dag, osv.. Legg merke til hva det gjør med deg å lage slike frilommer i livet ditt.

✳✳✳

Lag deg et pusterom: 5 – 60 minutt:

Sitt eller ligg. Ta noen gode innpust, og noen gode utpust. Strekk litt på deg. La kroppen finne en behagelig stilling som både inviterer til våkenhet og til hvile.

Begynn med å legge merke til den naturlige pusten din, og følg den med tanken. Fra det øyeblikket pusten går inn, fyller lungene, så snur og går ut igjen.

La oppmerksomheten følge pusten, og forestill deg at du kan hvile, gi litt slipp på kroppens spenninger med utpusten.
Flytt oppmerksomheten til mellomrommet, etter utpust før innpust. Lytt til det, hvil i det, selv om det bare er noen millisekund langt. Utvid mellomrommet med millisekund, før du lar innpusten flyte inn igjen. Fortsett, pust, observer, utvid, hvil. Lytt til stillheten, til deg selv.

Kanskje kan du etter hvert også finner et hvilerom i mellomrommet, etter innpust, før utpust?

---