Ord av Eva Kernst,
Redigert av Briana Holberg

Eva Kernst har skrevet en bok basert på sine opplevelser etter flere fall med påfølgende hjernetåke.
I boken som er i dagbokform, skriver hun ned sine opplevelser i perioden etter ulykken. Det spesielle er at hun her møter en stemme som hun kaller Stillheten. Denne formidler budskap som fortolkes og videreformidles i boken Fantasia Illuminata. Alt som får lys, blir sett.

Eva Kernst har pedagogisk utdannelse og har i mange år undervist i både videregående og på barneskolen.

Her følger en sammensatt fremstilling av noe av bokens innhold og forfatterens egne kommentarer.

Fantasia Illuminata:

August er kommet uten at jeg har merket det. Oslo by bader i sensommersol, her jeg går mot Nybrua og min faste benk ved Akerselva. Det er fire måneder siden jeg gikk over ende for andre gang. Ordstrømmen har vært inni meg like lenge, og mye har skjedd siden den dukket opp. Kraften den kom med, ble til slutt for vanskelig å stå i mot, så hver dag går jeg nå og skriver, ligger og skriver, spiser og skriver. Samtidig. Mens en ordlava roterer gjennom pennene, prøver jeg å holde tritt med utbruddene fra denne vulkanen eller hva det er som brenner innvendig. Den oppsluker, forvirrer, men tilfører også energi. Én penn duger ikke til flommen som vasker gjennom meg og ned i dagboken. Jeg har for lengst sørget for backup. For enkelhets skyld har jeg begynt å kalle kilden til ordene for Stillheten. Jeg oppfatter den som en stemme, men den er mer en lydløs gjenklang i brystet eller mellomgolvet, en stillhet proppfull av ord. Den forteller om meg ved å fortelle om noe annet. Energien den fyller meg med roer og uroer, fortetter og utvider på samme tid. I en annen tid ville jeg garantert ha havnet på asyl.

Fantasia Illuminata/ alt som får lys blir sett handler om en 6 måneders indre samtale jeg i 2010 førte med en ukjent.
I kjølvannet av at det falt og slo på meg en hjernetåke, begynte noen jeg ikke visste hvem var å snakke om ting jeg ikke ante noe om.

Ordene jeg plutselig fornemmet, fortalte om sammenhengene i vår eksistens, hvem vi er som mennesker og et multigalaktisk kommunikasjonsnettverk med grener inn i det flerdimensjonale.
Alt stilnet når de kom, derfor kalte jeg min samtalepartner Stillheten.

Stillheten:
Vi er dine venner i det Syvende Råd. Du har snakket med oss før. Se oss som dine stjernevenner. Vi fulgte deg på veien, da du dro. Vær hilset du som igjen er blant oss. Vit bare at du egentlig aldri forlot oss.

Vi er et fellesskap du naturlig går ut og inn av. Skillet er en illusjon. Når du snakker med oss, snakker du også med Den Ene ER Alt Som Er.

Alt Som Er er ikke bare Ditt, ikke bare Vårt, men Det Overlydende Fellesskaps.

Det var som om jeg ble forberedt på noe som skulle komme. Og noe kom.

I tykke dagbøker skrev jeg alt som Stillheten sa. Jeg spurte meg selv: Kommer ordene fordi jeg slo hodet, eller måtte jeg slå hodet, for å bli stand til å ta imot dem? Hva må til for at noe annet skal fødes – selvtillit eller tillit til alt omkring?

Stillheten:

Du skal over i et Være.

Å Være er en bevissthets balanse.

Hodet forstår ikke Være. Det vil ha Var, har Vært, Skal Bli. Være skremmer dets strukturerte løpebane. Og tale med Den Du Er ble umulig, fordi hodet løp.

Informasjonen jeg følte at jeg ble fóret med, trappet seg kraftig opp etter at jeg hadde en merkelig drøm om at jeg deltok i en matematikkeksamen. Etter denne forandret alt seg. Meddelelsene jeg fikk, begynte med ett å dreie mot noe som lignet på kvantefysikk.

Eva:
Frekvensene jeg så under kalibreringen.

Stillheten:

Bevegelse er en selvoppfyllende, energetisk kraft. Dens intensjon er å skape ny bevegelse.

I ytterste forstand kan ikke liv eksistere, og om det ikke beveger seg inn i sin innerste kjerne.

Se i dette bildet at skjønnhet er balanse innenfor en form, og at formen er et resultat av energiens bevegelse er innenfor denne.

Energi som flyter fritt og i sitt naturlige tempo, skaper harmoni, fred og skjønnhet. Ubalanse i energiens svingninger på samme vis føre til sykdom og nød. Skjønnheten skal da bli borte og dere skal lide. Jorden skal lide.

Se dette i sammenheng med ditt eget liv og forstå viktigheten av å bevege seg, både i ånd og kropp.

Energien jeg kjente mens Stillheten var i gang, var voldsom og fortettet. Ordene som datt ned i meg gav forklaringer, men ingen jeg forventet eller forstod. Etter drømmen snakket de bl.a. om tallrekker, frekvenser og form, og forklarte om et felles språk som engang var en del av oss, men som vi med tiden har glemt. Det plaget meg at jeg hasteskrev ting jeg selv ikke forstod, men jeg lærte å stole på det jeg ble gitt, da det den sa etter hvert knyttet seg til alt som skjedde rundt meg.

Jeg mottar kornsirkler som i form gjentar det som pennen min har tegnet så lenge før. Hvordan kan jeg tro at det skjer tilfeldig, i sånne mengder og i den rekkefølgen? Men hva BETYR at alt sammen? Og vet du hva som flagret inni meg i går? Fantasia Illuminata! Det var en boktittel skjønte jeg. Midt på Nybrua i trikkelarmen fikk jeg vite at jeg skal skrive en bok om dette. Himmel og hav det ville virkelig være galskap.

Eva:
Når himmelen kommer ned til deg.

Eva forteller til MYSTIKK:

«Selv skjønte jeg ingenting av det som ble sagt, men synkroniseringen av alt som fra nå av skjedde, helt tilforlatelige ting sett hver for seg, samlet seg med ett og ropte om en mye større sammenheng. Dette gjorde meg veldig nysgjerrig og sendte meg nærmest ut i en forsking på hva det kunne dreie seg om. Stadig tydeligere ble det at eksamensdrømmen min betydde noe. Ikke nok med at jeg hadde de kroppslige symptomene etter fallet å bekymre meg om, men nå hadde jeg også en gåte å løse. Jeg tvilte ikke på at det var denne alt dreide seg om.»

Stillheten:

Aspekter er energetiske versjoner av Den Du Er.

De er minner og erfaringer gjort i andre liv og i andre dimensjoner.

Opplysningene om dem ligger i energien de overfører.

Noe fanger du opp og tolker, annet sendes ut til andre deler av nettet.

Menneske du er også gud men ikke gud alene.

Det jeg gjennomlevde og hva jeg ble fortalt, er for meg vanskelig å forklare rasjonelt. Jeg føler at jeg bare var en kanal, og at det ikke er opp til meg å forklare eller gi svar på det som ble meddelt. På et vis føles det som at det bare skulle skrives og komme ut. Det dreide seg om BEVISSTHET og KOMMUNIKASJON og hvordan vi oppfatter ting. For meg var det livsendrende. Mange vil sikkert synes, akkurat som meg, at den delen i boken som handler om tallrekker, frekvenser og dette felles språket er ganske spesiell og vanskelig (om ikke umulig) å forstå. Men kanskje finnes det andre der ute, som skjønner seg på sånt. Tiden vil vise …

Fortell om det å stige opp, skriver jeg i dagboken over frokosten.

Øyeblikkelig svarer stillheten:

Et oppsteget menneske er like mye i det jordiske, som i sitt gudeselv.

Den som kun skuer mot himmelen, vil aldri oppdage sin halvdel i jorden, og den som bare ser mot jorden, får ikke øye på sitt speilbilde i himmelen.
Hvorfor sier mennesket at himmelen er viktigere enn jorden, eller at jorden er mer verdt enn himmelen?

Det går i en kraftlinje mellom de to, en linje i fullstendig likevekt.

Fuglene, dyrene og naturen vet dette. De vet at balansen ikke ligger i den ene eller den andre, men i alt samtidig.

Jeg ligger her i det solvarme, ufriserte hyttegresset. Det har fått strekke seg helt til det greier å vaie. For noen minutter siden tenkte jeg at naturen burde for sprinkelanlegg i sommervarmen, men så skjønte jeg hvor dum ideen var. Krykker passer ikke inn på steder som allerede er i balanse. Gatenummeret til hytta vår er også fire likeså tverrsummen i postnummeret.

Et indre bilde daler ned i meg: et kvadrat med fire hull.

Formen tegnes inn i dagboken og deles i to. Som vanlig vet jeg ikke hvorfor.

Ti sekunder senere … nå vet jeg hvorfor. Fire ben står stødigere enn to – fire ben står stødigere enn to … setningen ruller gjennom hodet, Mens jeg betrakter de fire hullene på tegningen. Fire ben, ett par i hvert sitt rom. Det ene tilhører det fysiske mennesket, slår det meg, det andre gudeaspekter, og selv om de er forankret i hver sin dimensjon er de forenet i en som er enda større. Hver for seg og likevel sammen.

Balanse.

Gangen i livssirkelen virket med ett såre enkel: Vi er alle av bevissthet-bevissthet fører til skapelse/virkeliggjøring – virkeliggjøring bringer oss tilbake til hvem og/eller hva vi er. Ånd /energi/materie-materie/energi/ånd. Potensialene i en-heten er så enorme at de ikke er til å begripe.

Tiden er sprengfull, sa Stillheten tidlig i 2010. Det var forutseende ord. For alt som kom etterpå og kjentes eksplosivt og uforutsigbart, som å bli gjenfødt. Ikke på vanlig måte, men nådeløst og tidløst. Oppløst.
Da jeg tillot Stillhetens energi å slippe til, kjentes det som å synke, ikke bare helt ned, men også helt inn. På et vis føltes det også som å lette. Og hele tiden meds dette pågikk, skrev jeg dagbøker. I utgangspunktet hjalp bøkene meg til å huske. Korttidsminnet forverret seg kraftig etter fallene, og skrivingen ble et hjelpemiddel til å få oversikt, ved siden av å bekrefte at jeg i tåken tross alt hadde et liv.

Så kom stillheten og satte alt på hodet. Det tok meg lang tid å makte å lese alt den hadde sagt. Til gjengjeld steg da de røde trådene frem tydeligere enn noen gang.

Stillheten:

Det som belyses skal gjenkjennes, og alt som gjenkjennes skal bli forløst. ●

Boken er å få kjøpt gjennom Majsa Forlag på e-postadressen
majsaforlag@gmail.com Prisen er kr. 220 pluss porto, og man får da tilsendt et eksemplar signert av forfatteren.