Klienthistorie fra Regresjonsterapiens verden: Den unge mannen som hadde vært motstandsmann

Av May Irene Wikeby

En mor tok kontakt med meg. Hennes sønn på 18 år hadde et vanvittig temperament som gikk ut over husets møbler. Samtidig som han hadde vondt for å binde seg til andre mennesker. Kunne jeg hjelpe? Det viste seg at han hadde blitt skutt på Akershus Festning under krigen.

Den unge mannen kom til meg for en healer hadde sagt det var viktig at han fikk ryddet opp i noen gamle minner. Han fortalte om et vanvittig sinne i seg som han hadde hatt med seg fra han var liten, ganske kort lunte! Det var noen istykkerrevne klesskap på rommet hans og andre diverse ting han hadde ødelagt når han kjente på frustrasjon i seg. Han var klar for å se om dette kunne henge sammen med “tidligere minner”. Dette var godt blandet med at det føltes veldig vanskelig å binde seg til andre mennesker, han klarte det simpelthen ikke.
Vi inn i minnenes verden. Vi kom til et liv hvor han vokste opp i et vanlig hjem, i sin ungdom jobbet han på en båt. Jeg ba han om å gå videre inn livet, og han befant seg i en skog sammen med 8-9 andre unge menn. De var motstandsmenn og lette etter en kasse som inneholdt noe viktig. Det var tidlig på året, begynnende skumring og det var en nervøs stemning.

Plutselig hører de noen lyder, det er andre menn som leter etter dem, men de klarer å unngå dem. Han kjenner på en enorm lettelse inne i seg over at de ikke ble oppdaget. De unge mennene fortsetter inn i en grantung skog og har gamle rifler med seg. De finner endelig kassen de lette etter, denne sleper de etter seg til en laftet tømmerhytte. Her gjemmer de den viktige kassen i et hull under gulvet. De fyrer opp i grua og begynner å lage seg en suppe.

Plutselig banker det på døra og mørkkledde menn står utenfor. De ble funnet allikevel. De mennene de hadde klart å unngå i sted er der nå. En av guttene leter etter våpenet sitt, han blir umiddelbart skutt. Han kjenner seg oppgitt og redd. De blir leid ut av skogen, de unge mennene blir fordelt 2-3 i forskjellige biler og kjører av gårde på en grusvei. Den unge mannen kjenner seg usikker på hva som skal skje videre. De kommer til et gammelt sted med tykke murer. Han er alene i rommet, det er et lite vindu der og 40/50 cm tykke vegger i mur. Steingulv og metalldør i veggen. Han setter seg på gulvet og sovner. Plutselig våkner han av lyset gjennom det lille vinduet.

Han blir så tatt ut i en bil igjen, og de kjører videre på en dårlig vei. Frem til Akershus Festning. Inn på et rom, det er andre der som stiller masse spørsmål om hva de hadde gjort i den lille hytta.

Jeg ber han gå videre i det som skjer:
Vi blir leiet ut av et rom. Vi blir stilt opp på en rekke. Blir tredd strielignende poser over hodet. Hendene bundet bak på ryggen. Det smeller, alt blir mørkt.
Jeg spør han hva han kan føle akkurat i dette øyeblikket. “Jeg kjenner på enorm frustrasjon, over å ikke kunne bevege hendene, få gjort noe”.

Når noe slikt skjer er det viktig å få endret energien som blir fastfrosset i kroppen. Jeg spør han om hva han kunne ha ønsket å gjøre om han var fri til å omgjøre situasjonen, hente sin kraft tilbake. Jo, han ser for seg hvordan han og de andre klarer å frigjøre seg fra tauene, rive seg løs og rømme derfra. Allerede her kjenner han en lettere følelse i kroppen. Det skal også sies at han i det nåværende livet alltid hadde kjent på masse energi i hendene sine når han var sint og frustrert.
Etter at dette minnet er balansert ber jeg ham om å bli med på en reise til Sjeleverden hvor hans kamerater venter på ham. De møtes og alt er godt, de vet med seg selv at de alle gjorde det de kunne. Jeg spør han så om det er noen fra sin familie den gang han ønsket å treffe, og han ville gjerne møte sin far. Det ble en befriende opplevelse for ham, og igjen kjennes kroppen lettere og lettere.

Så spør jeg energien/han som var motstandsmannen om det var noe han ønsket å si til klienten min i forhold til det å binde seg til noen. Svaret var klart: “Det er ikke farlig å knytte seg til folk. De fleste rundt deg pleier å gjøre så godt de kan”. Jeg spør om hvordan dette kan påvirke temperamentet til klienten min: “Dette temperamentet vil forsvinne”.

Klienten min sier til motstandsmannen: “Jeg forstår godt hvorfor du handlet som du gjorde”.

Plutselig er klienten min, den “moderne” unge mannen tilbake til dagsbevisstheten og ser på meg med store øyne og sier:
Vet du hva, jeg har tatt med meg kjæresten min opp til Akershus Festning, til et spesielt sted der. Der har jeg sagt til henne: “Det var her de skjøt folk”. Han forteller videre om hvordan han har hatt en sterk dragning til Hjemmefront museet der. Det viste seg at han hadde vært ofte på Akershus Festning, hadde alltid kjent en sterk dragning til det stedet. Det fortsatte å bli lettere og lettere i kroppen hans mens vi snakket sammen. Kanskje vil det letne? Skulle ikke forundre meg!

Dagen etter denne reisen fikk jeg en SMS fra den unge klienten, og han hadde begynt å Google etter at han hadde fått opp mer info om navn etter regresjonen. Jeg spurte han underveis om navn, men da kom det ikke opp noe tydelig. Det viste seg at det var motstandsfolk som hadde blitt skutt i mars 1945 på festningen. Og videre info stemte bra med andre ting som hadde kommet frem under timen.

Nå vet han hvem han var under krigen, ganske utrolig ikke sant?
Det skal også bli spennende å se hva dette kan gjøre med det voldsomme temperamentet og den gamle frykten for å binde seg til noen. ●