Er Alternativt Spirituelt Forbund en sekt?

Er Alternativt Spirituelt Forbund en sekt?

av | Alternativt Spirituelt forbund

Av Briana Holberg, styreleder i ASF

Av og til får vi spørsmål om Alternativt Spirituelt Forbund er en sekt, og det er forståelig.
Mange kan være skeptiske til mye i den alternative verden. Fanatisk tro hinsides all fornuft er virkelig en av farene når man åpner opp for en ny og større virkelighet. Hvor går grensen? Det er det store spørsmålet. Hva skiller fri fantasi, ønsker og maktbehov fra sann spirituell bevissthet og forståelse?

Når verden åpner seg opp og perspektivet endres fra den tredimensjonale virkeligheten til et felt av energier og uanede muligheter, hvordan skal man unngå å trå feil?

Hvis vi ikke lenger har en felles oppfatning av den fysiske virkeligheten. Hvor står vi da? Det kan være en stor utfordring. Er det like adekvat å tro at jorden er flat som rund? Er min subjektive oppfatning av virkeligheten like verdifull og sann som din?

Dette er en utfordring som ikke blir mindre med nye teknologier som AI, Fake news o.l. Sannheten er ikke lenger gitt. Virkeligheten kan imiteres perfekt. Det finnes ikke lenger egentlige bevis om noe som helst.
Jeg så før jul en dokumentar på HBO kalt «Love Has Won: The Cult of Mother God».

Den handler om en amerikansk kvinne ved navn Amy Carlson som etter utstrakt bruk av rusmidler opplever seg som en type opplyst. Hun kaller seg Moder Gud, Mother God og får raskt en skare av tilhengere. Ved hjelp av sosiale medier, YouTube videoer o.l. sprer de budskapet ut over verden.

Når verden åpner seg opp og perspektivet endres fra den tredimensjonale virkeligheten til et felt av energier og uanede muligheter, hvordan skal man unngå å trå feil?

Amy Carson hadde store problemer før hun ble en selvoppnevnt spirituell redder. Hun levde i dårlige relasjoner, fattige kår og med små barn hun ikke maktet å stelle for. Hun overlot barna til bestemor, forlot alt og dro til Colorado for å «redde» verden ved hjelp av kjærlighet. Tilhengerne brøt med familie og venner for å stelle rundt henne og spre «budskapet» ut over verden. Resultatet ble en fanatisk kult med en alkoholisert og selvmedisinerende kultleder som ventet på å bli hentet av Ufoer. Store inntak av sølvvann, alkohol og rusmidler førte naturlig nok til svært dårlig helse, og hun døde med menigheten rundt seg. Sekten nektet å tro at hun var død og ville ikke begrave henne. De ventet på at hun skulle gjennoppstå.

Medlemmene filmet og dokumenterte livet i sekten over flere år. Dokumentaren gir et skremmende bilde av hvor galt det kan gå når fornuften tar ferie og erstattes med fanatisk tro.

En av utfordringene som spirituell kan være å beholde bakkekontakt og akseptere de fysiske lovene vi lever i her på jorden.

Amy Carlson hadde en ide om at hun skulle redde verden fra lidelse ved å ta på seg lidelsen selv. Noe som absolutt ikke fungerer. Kroppen ble en slagmark hvor misforståtte visjoner, kanaliseringer og usunn livsstil herjet under oppmuntring fra tilhengerne som opplevde hennes ord som absolutt sannhet og hadde behov for å se henne som en gud.

En av utfordringene som spirituell kan være å beholde bakkekontakt og akseptere de fysiske lovene vi lever i her på jorden.

Dokumentaren er interessant fordi den viser så klart hvordan man kan trå feil. Dessverre er det en del som gjør det. En ikke ukjent felle er å forveksle sitt ego med sitt spirituelle jeg. Ofte ligger det en kompensasjon i dette. Personlige problemer fra barndom og oppvekst eller manglende autoritet og tilhørighet i eget liv, kan gi et behov for å vise seg stor i andres øyne. Man søker etter bekreftelse på sin egen verdi.

Hvordan oppdage slike store egoer? Ofte vil de være kategoriske og allvitende. De har rett – alltid – og ønsker ikke diskusjon fra andre. Det brukes ofte hersketeknikker som å latterliggjøre andre eller hevde at vedkommende er lite utviklet eller mangler spirituell forståelse hvis de motsies eller det stilles spørsmål ved deres ledelse. Oppførselen kan bli aggressiv og pågående. Ofte blandes seksualitet inn i gryta også, særlig blant mannlige sektledere. Og selvfølgelig penger – det spiller også ofte inn.

Virkelige utviklede spirituelle mennesker vil ha, tror jeg, en ydmykhet og vennlighet i forhold til andre. De trenger ikke overbevise eller styre andre, men er tvert imot støttende og inspirerende i forhold til andres opplevelser og ønsker. De ser at alle må gå sin egen vei selv om det kan medføre omveier.

Noe av det mest grunnleggende som alternativ spirituell er for meg aksepten av at alle er hersker over sin egen skjebne. Å påta seg all verdens lidelse er ikke mulig fordi man vil frata andre det frie valg. Man kan ikke spise for andre, sove for andre eller overta andres sykdommer. De kroppslige behovene er absolutt personlige. Man kan etter min forståelse heller ikke påta seg andres spirituelle utvikling eller oppgaver. Mye av meningen med å være her nede i fysisk form er vel å lære å stole på seg selv og stå på egne ben. Ta eget ansvar og egne valg.

Mye av meningen med å være her nede i fysisk form er vel å lære å stole på seg selv og stå på egne ben. Ta eget ansvar og egne valg.

Alternativt Spirituelt Forbund ønsker som trossamfunn å oppmuntre til å ta ansvar for eget liv. Bruk intuisjon og magefølelse til å guide deg. Føles en situasjon «feil», skremmende eller skaper motvilje i deg, så er det et klart tegn på at her er det et budskap fra ditt indre som bør tas tak i. Møter du mennesker som skaper utrygghet eller ukomfortable følelser i deg så kan det være en advarsel fra ditt høyere selv.

Man kan innvende at ubehag og konfrontasjoner kan virke utviklende og er nødvendig for å sette i gang forandringer. Det kan være riktig. Det kan være vanskelig å skille hva som er egoets selvbeskyttelse og behovet for transformasjon. Likevel vil jeg si at å søke mot det som føles godt og riktig, er en bedre og sunnere vei.

Abraham ved mediet Esther Hicks snakker om at følelsene er en indre guide. Hun har utarbeidet en skala over følelsene som guide kalt «The Emotional Gudance Scala».

Opplever vi negative og vonde følelser så er det en beskjed fra vårt indre om at noe er «feil». Det som føles godt, er bedre og høyere enn det som føles vanskelig.

Å ha negative følelser som sinne, hat, sjalusi, frykt og skyld forteller at du er i konflikt med de sjelelige sidene av deg. De forteller at du ikke er i harmoni med situasjonen du befinner deg i. Ved å bevege seg gradvis oppover den emosjonelle skalaen via bekymring, skuffelse, irritasjon, fornøydhet til optimisme, tro, lidenskap og glede vil den sjelelige siden og din personlighet nærme seg hverandre og finne harmoni sammen. Kunsten blir derfor å søke mot det som gjør en glad og positiv og unngå situasjoner og mennesker som trekker en ned på den emosjonelle skalaen. Man kan kjenne sine følelser og tolke sin egen indre opplevelse som på et finstemt piano.

Å være naturlig skeptisk og nøktern i forhold til all den informasjonen og påvirkningen vi utsettes for er sunt og nødvendig.

Det kommer til å bli viktigere og viktigere ettersom teknologien utvikler seg. Å finne mennesker og situasjoner som man stoler på og kjenner at vil en vel, er vel så viktig. Da kan man lære og bli inspirert av andre.
Grupper og mennesker som vil trekke deg ned fortelle om alle dine feil og mangler, som mener at de har den eneste veien til «frelse», og som ber om dine penger eller din kropp, kan derimot være gift for sinn og sjel. ●


Tone Briana Holberg, redaktør mystikk.no, mastergrad i kunsthistorie, hovedfag i musikk fra UIO

Flere artikler: