Av Briana Holberg
Christine de Pizan var middelalderens første lærde kvinnelige forfatter, og hun utgav en rekke verk om kvinner og kvinners stilling, og kan kalles den første feministen i europeisk historie.
Kvinnene har ofte blitt glemt når historien skal skrives. På mange måter har det vært mannens historie som er dokumentert, og deres bedrifter som hylles.
Berømte menn har ofte en søster, kone eller mor som også har bidratt med kunnskap, kreativitet og oppfinnsomhet.
Christine de Pizan er en forfatter, poet, moralist og poetisk tenker fra middelalderens Frankrike. Hun var født i Venezia i 1364 som datter av en italiensk lege og astrolog. Hun flyttet med sin far til Frankrike i 1379 da han ble kongen Charles V’s hoffastrolog, alkymist og lege.
Christine var den første kjente kvinnelige forfatter som levde av sitt forfatterskap og den første kjente kvinnesakskvinne i europeisk litteratur.
Over 30 år fra 1399 til 1429 skrev hun 41 verk. Hun er regnet som en pioner blant feminister og en av de mest bemerkelsesverdige kvinner i middelalderens Europa.
Ved det franske hoffet kom Christine i kontakt med et stort antall manuskripter og bøker, og hun utdannet seg selv i språk som gresk og latin, i de klassiske verker og tidlig renessansehumanisme.
Hun giftet seg 15 år gammel i 1379 og fikk tre barn. Faren døde i 1386, og da hennes ektemann Etienne du Castel, plutselig døde i en epidemi i 1390 fikk hun, 24 år gammel, ansvaret for husholdningen og økonomien for barna, sin mor og niese.
Da begynte hun å skrive for å skaffe penger. Kjærlighetsballadene hun skrev i løpet av 1393 vakte oppmerksomhet, og hun fikk rike beskyttere som var betatt av ideen om en kvinnelig forfatter som skrev om deres romantiske eventyr.
Hun ble støttet av kongelige som Louis I, Hertugene av Burgundy og Isabella av Bavaria. De neste 19 årene skrev hun tre hundre ballader og mange korte dikt.
Hun skrev også sine viktigste verk. Boken om Damenes by. I Boken kalt Damenes by (La Cité des dames) skrev hun en historie om en fiktiv by som kun var bebodd av kvinner. Her vil hun vise viktigheten av kvinners bidrag til samfunnet opp gjennom historien.
I boken Rikdommen til Damenes by, også kalt Boken om de tre dyder til kvinners undervisning (Livre des trois virtus à l’enseignement des dames) forsøkte hun å gi kvinner fra alle samfunnslag ideen om hvordan man kunne kultivere nyttige kvaliteter for å motbevise veksten av kvinneforakt.
Hennes siste store verk fra 1429 er et hyldningsverk til Jeanne d’Arc.
Christine de Pizan endte sitt liv i kloster ca 1430.
Christine de Pizan’s arbeider ble oversatt til flere språk mens hun levde, og etter hennes død ble bøkene fortsatt oversatt og utgitt i lang tid.
Berømte personer som Anne of Brittany (l. 1477-1514 CE), Duchess of Brittany og Queen Consort of France hadde bøkene i sine biblioteker.
Christine de Pizans verker:
One Hundred Ballads (1393 CE)
Moral Lessons (1395 CE)
Letter of the God of Love (1399 CE)
Letter of Othea to Hector (1399 CE)
The Tale of the Rose (1402 CE)
On the Mutability of Fortune (1403 CE)
The Book of the City of Ladies (1405 CE)
The Treasure of the City of Ladies (1405 CE)
The Book of Feats of Arms and Chivalry (1410 CE)
The Book of Peace (1413 CE)
The Tale of Joan of Arc (1429 CE) ●